En mer effektiv arealutnytting krever byomforming innenfor eksisterende byområde. Tetthet, mangfold og kvaliteter står sentralt ved formingen av gode steder i byene, men fortetting og byomforming kan være tidkrevende og konfliktfylt. Vi må derfor finne fram til planredskaper og organisasjons­former som sikrer flere hensyn; god kobling til kollektivtransport og knutepunkt, høy fysisk kvalitet i byrom og bebyggelse, effektiv gjennomføring og forutsigbarhet for utbyggere. Samtidig må det sikres en rettferdig fordeling av fordeler og ulemper blant utbyggere, grunneiere og naboer, samt finansiering av infrastruktur og fellestiltak.

Med miljøsone menes et geografisk avgrenset område der det er behov for særskilte tiltak og virkemidler for å bedre miljøkvaliteten. Miljøsoner kan for eksempel være egnet i byområder som er spesielt belastet med støy- og luftforurensning forårsaket av blant annet vegtrafikk. Miljøutfordringene må ses under ett og tiltak må koordineres og gjennomføres i samarbeid mellom etater og næringsliv.  Pilotprosjekter er under arbeid i Groruddalen (Oslo) og Drammen sentrum. 

Næringslivet er en særlig viktig samarbeidspartner for å utvikle miljøvennlig transport i byene. Staten vil stimulere næringslivet til å ta større ansvar for sine ansattes arbeidsreiser og bedriftenes transport. Pilotprosjektene støtter veiledning og tiltak som fremmer miljøvennlige og helsefremmende transportvalg.

Et mangfoldig og trygt sentrum er kjernen og det viktigste møtestedet i en miljøvennlig by. Et levende bysentrum krever god samspill mellom transport, byrom, bolig, kultur- og handelstilbud. Utfordringen er å få aktørene, i første rekke kommunen, gårdeiere og næringsliv, til å opptre samlet, innen planlegging og utvikling, drift og vedlikehold.