  | Tittel | Kommune | Fylke | Hva gjøres og hvordan | Resultat | Utarbeidet materiell | Kontakt | For annen informasjon | Annen informasjon |
|---|
| | Bærum | Akershus | Bærum kommune har utviklet et eget kommunikasjonsskjema for dialog mellom fastlegene i kommunen og Flyktning- og innvandrerkontoret. | Bruk av skjemaet har ført til at man unngår å få forskjellige typer legeerklæringer fra de forskjellige legene i kommunen. Gjennom et felles skjema får en mer standardiserte sykemeldinger fra fastlegene, samt at en sikrer kommunikasjon mellom legene og kommunen. Det er også et godt verktøy for de enkelte fastlegene. Legene er flinke til å bruke skjema og melde tilbake. Man har eksempler på at deltakere i stedet for sykemelding har fått anvisning på fysioterapeut og annen behandling inkorporert i sine individuelle planer. | Kommunikasjonsskjema | Flyktning og innvandrerkontoret, tlf 67 50 33 50 | Informasjon om prosjektet | MAL Kommunikasjonsskjema versjon sept -04 |
| | Ski | Akershus | Follo Kvalifiseringssenter har i samarbeid med Trond Nesøen utviklet et elektronisk system som registrerer frammøte for deltakerne i introduksjonsordningen.
Elevene ved Follo Kvalifiseringssenter kommer fra tre forskjellige kommuner; Frogn, Ski og Vestby.
De blir lagt inn i elevdatabasen og registreres med kommune- og eventuell gruppetilknytning.
De har fått tildelt en personlig kode som de logger seg inn og ut med på en pc plassert ved inngangen på skolen.
Den generelle timeplanen er lagt inn i systemet slik at avvik fra denne registreres med mengde fravær. Ettersom alle skal ha sin individuelle plan er det også mulig å lage en individuell timeplan som bare gjelder for den enkelte.
Det er mulig å ta ut rapporter både på den enkelte elev og grupper av elever.
Ved månedens avslutning tas det et månedsrapport for hver elev som sendes den enkelte kommune. Denne ligger til grunn for rapport til lønningskontoret og utbetaling av introduksjonsstønad.
Systemet gjør det også mulig å legge inn meldinger til enkeltelever eller grupper av elever som vises på skjermen ved innlogging på morgenen. | Systemet ble tatt i bruk 1. oktober 2004. Både ansatte og deltakere er fornøyd med ordningen. Den er svært arbeidsbesparende i forhold til å samordne timerapporter fra de ulike lærerne. Like viktig er den pedagogiske effekten ved at deltakerne forholder seg til et system som ligner på det de senere vil møte i arbeidslivet. De blir ekstra motivert til å komme og gå til rett tid. | tReg - En kort beskrivelse av tReg, et dataverktøy for tidsregistrering i introduksjonsprogrammet -pdf | Follo Kvalifiseringssenter tlf. 64 87 50 33 | tReg1 | |
| | Iveland | Aust-Agder | Deltakerne i introduksjonsprogrammet får norskundervisning i nabokommunen, men har språkpraksis i Iveland kommune (skole, SFO og barnehage). Både norskundervisningen og språkpraksisplassene følger skolens ferier, hvilket medfører at timetallet i forhold til heldags- og helårskriterier for utbetaling av introduksjonsstønad ikke er til stede. For å få til heldagsprogram er deltakerne med på aktiviteter i regi av kommunen og frivillige organisasjoner på ettermiddags- og kveldstid som en del av introduksjonsprogrammet. Tiden som opparbeides på de ulike aktivitetene brukes så til avspasering når ferieavvikling umuliggjør ordinær deltakelse på norskundervisning/språkpraksisplass.
Eksempler på aktiviteter som kan inngå som en del av introduksjonsordningen:
· Frivillighetssentralen: Vedhogst, kløyving og sekking,
dansekurs, matlaging til ulike arrangementer i bygda
(foredrag, til skolefester med mer).
· Diakoniutvalget: Treffdager, ”skravleklubb”/”syforening uten
en tråd”, sosialt arbeid, juleforberedelser/fester, bakedager
· Friskvernsentralen: Svømming, stavgåing, trimgruppe
· FAU: Foreldrene er assistenter (ressurs for skolen)
v/leksehjelp etter skoletid og på skoleturer.
· Fiskelaget: Kalking av vann og vassdrag, vedlikehold
· Skytterlaget: Vedlikehold, assistanse på treninger
· Kristen Ungdomsforening: Mekkeklubb – reparasjon og
vedlikehold av biler, motorsykler, mopeder
· Iveland Fotballklubb: ”Gubbefotball”
· Bygdekvinnelaget: Hagedager, sminkekurs, billedvev,
tradisjonell matlaging
| | | Iveland kommune v/flyktningkonsulent 37 96 12 00 | "Ressurser i nærmiljøet" | |
| | Lier | Buskerud | Lier kommune har utviklet verktøy for deltakerevaluering. Verktøyene består av en mal for evalueringssamtale med deltakere ved introduksjonsprogrammets avslutning og et skjema for mer generell registerinformasjon om deltakeren. En generell veiledning for bruken av verktøyene er også utviklet. Til sammen gir dette et godt grunnlag for systematisk registrering av resultater og tilbakemelding fra deltakere i program. Ansatte og deres ledere får løpende dokumentert hvorvidt tilrettelagte tiltak og aktiviteter oppleves som relevante. Benyttet over tid gir verktøyene muligheten til å se hvorvidt kjønn, alder, nasjonalitet eller helsesituasjon virker inn på både tilfredshet og resultater i form av deltakere i jobb og utdanning. Dette blir viktig informasjon til politisk og administrativ ledelse i kommunen. | Verktøyene benyttes nå i Lier kommune og kan ha stor overføringsverdi og gi inspirasjon til andre kommuner som ønsker løpende tilbakemelding på eget arbeid fra sine deltakere. Verktøy og veileder kan lastes ned fra UDIs nettsider via linken: www.udi.no/introduksjonsordningen/egenevaluering/lier | Se ovenfor, under Resultat. | Flyktning- og voksenopplæringssenteret, tlf 32 22 02 90 | | |
| | Nedre Eiker | Buskerud | Går gjennom fire temaer i løpet av to dagssamlinger. Samlingene ledes av en veileder som bidrar til at kursdeltakerne setter i gang refleksjon over temaene. Første tema ”dem og oss” fokuserer på eksempler fra hverdagen som viser at vi er forskjellige, tenker forskjellig og oppfører oss forskjellig i mange situasjoner. I det andre tema ”oss” belyses og bevisstgjøres egen kultur og egne verdier. Gjennom å bli klar over eget verdisystem kan vi fremstå tydeligere og tryggere i møtet med andre mennesker fra andre kulturer. I tredje tema ”dem” ser vi på de andres formuleringer av egne verdier og ser om vi kan gjenkjenne verdiene gjennom adferd hos de andre. Henter frem eksempler fra første og andre tema og ser hvordan verdier gir seg uttrykk i praktisk adferd hos både oss og dem. Belyser hvorfor misforståelser og konflikter oppstår. I fjerde og siste tema ”vi” stilles spørsmålet hvordan kan forholdene legges tilrette for at vi kan leve sammen som ”vi” og ikke som ”dem og oss”. Hvilke verdier kan forenes i en norsk kontekst og hvordan håndterer vi verdier som ikke kan tolereres i en norsk kontekst.
Kurset er holdt for flyktninggruppa (med tolk) og for kommunalt ansatte. Målsettingen er å skape større bevissthet om egne og andres verdier som et grunnlag for bedre kommunikasjon, samarbeid og trivsel. Kurset er en del av introduksjonsprogrammet.
| Prosjektet er blitt et fast tiltak i kommunen. Konfliktnivået mellom flyktningene og kommunen er blitt redusert. Kommunikasjon og gjensidig forståelse for hverandres situasjon er blitt bedre. Samarbeidet mellom flyktninger og kommunalt ansatte er blitt bedre. | Utviklet kurskonsept ”Identitet og ny fremtid”. | Innvandrertjenesten tlf 32 27 01 75/86 | "Ny framtid med aktiv deltakelse" | |
| | Drammen | Buskerud | Prosjektet består av to tiltak; etablereropplæring og kantinedrift med kantinekurs.
Etablereropplæring og etablererveiledningstjenester er kjøpt av Etablererkompetanse og Norges eksportråd som også er ansvarlige for etablereropplæringen. Etablereropplæringen inneholder; forkurs til etablering, etablererkurs, personlige avklaringer, etablererprøven for serveringsbedrifter og salgskurs.
I prosjektperioden ble det bygget opp kantinedrift på Introduksjonssenteret. Spisestedet ”Det flerkulturelle kjøkken” tilbyr matretter fra ulike nasjoner og skal være et møtested for alle som bruker eller arbeider på Introduksjonssenteret. ”Det flerkulturelle kjøkken” brukes til å gi programdeltakere relevant arbeidspraksis og språkpraksis. Det gis kurs i kantinedrift og stedet brukes også i etablereropplæringen. | Det er etablert tre bedrifter som resultat av etablereropplæringen. ”Det flerkulturelle kjøkken” er blitt en godt fungerende kantine som benyttes av programdeltakere og ansatte og som tar oppdrag. Kantinen drives av deltakere i introduksjonsprogrammet. | | Leder for Introduksjonssenteret, tlf 32 21 70 00 | ”Det flerkulturelle kjøkken – oppstart av etablererkonsept for næringsetableringer i kulturhallene” | |
| | Hammerfest | Finnmark | Kommunen har sett at fiskerinæringen har vært lukket for innvandrere. Samtidig sliter næringen med rekruttering til fiskeryrket. Målet med prosjektet er å utvikle et samarbeid mellom fikebåtnæringa, opplæringskontoret for fiskerier og kommunen for gjennom det å sikre rekruttering av innvandrere til yrket.
Rekrutteringen er god. Kommunen har fått til et formalisert samarbeid med fiskerifagskolen som gjennomfører innføringskurs i fiske og fangst. Sikkerhetskurs ved Sikkerhetssentret for fiskere og sjøfolk. Oppfølging av teorien gjennom utprøving av ulike fiskeredskap skjer på skolens opplæringsfartøy. Deltakerne bor om bord på båten i perioden. Etter endt kurs er det praksis på fiskebåter og havbruksstasjoner. Kommunen har oppfølging av deltakerne gjennom hele prosjektet, og prosjektmedarbeider er også med ute til havs. Prosjektet avsluttes etter praksisperioden med jobbsøking eller videre utdanning innenfor fiskerinæringa i samarbeid med deltakerne. | Utviklet et godt samarbeid mellom kommunene og Opplæringskontoret for fiskerier og fiskerifagskolen. Videre har man kommet godt i gang med å bygge nettverk og lage samarbeidsavtaler mellom kommunen og fiskbåteiere/havbruksnæring. | | Flyktningkontoret tlf: 78 42 27 75/78 | "Introduksjon til fiskeri og havbruk" | |
| | Lindås | Hordaland | Lindås kommune har bosatt overføringsflyktninger fra Sierra Leonesiden 1999, i senere år også personer fra mottak med ulik nasjonalitet. Tilbud om introduksjonsprogram fra dag 1. Ved første informasjonsmøte med kommunen får flyktningen utlevert individuell plan oversatt til engelsk slik at vedkommende selv kan gjøre seg kjent med og evt planlegge for eget innhold, ønsker, forutsetninger, behov. | · Sparer programrådgiver/kontaktpersonen for arbeid samt at den enkelte får innsikt i planer, hensikt med kartlegging, Individuell plan er oversatt til engelsk. Resultatet er at ved gjennomgang av planen sammen med programrådgiver har den enkelte tenkt igjennom ønsker, kvalifikasjoner, planer for framtiden slik at gode spørsmål kan stilles og gir samtidig en bevissthet i forhold til behovet for råd, veiledning
· Letter forståelsen av verdien med individuell plan samt at programrådgiver/kontaktperson i samarbeid med deltaker kommer raskere i gang i forhold til selve planen.
· Kommunen har utarbeidet oversatt individuell plan som kan distribueres til andre kommuner dersom det er ønskelig
| | Flyktningetjenesten, tlf.56 35 65 00 | | |
| | Lindås | Hordaland | Vellykket rekruttering av faddere på arbeidsplassen. Kommunen er skolert av ”RO - Kommunal kompetanse(ressurssenter for omstilling i kommunene)” i forhold til å holde fadderkurs og vært veileder. Har holdt kurs for faddere på arbeidsplassen. I ettertid er kommunalt ansatte blitt skolert av RO og viderefører kursingen. Faste faddersamlinger en gang per måned.
Fadderkursene består av praktiske oppgaver, rollespill, tema eks eksiltiværelse etc. Flere kommuner har vært på hospitering på fadderkursene.
Målgruppen er både personer i praksisplass, faddere og kommunalt ansatte.
Pedagogisk materiale som kan brukes av skole, faddersamlingene og av arbeidsplassene er utarbeidet ,men kommunen ønsker å prøve det ut i større omfang før det legges ut evt på nettet eller for bestilling direkte fra kommunen
| · God oppfølging av faddere
· Bedre samarbeid mellom fadder og deltaker
· Lettere rekrutteringspotensiale både av faddere og
praksisplasser
· Utvikling av materiell som skal legges ut til distribusjon etter
utprøving i kommunen
| | Flyktningetjenesten, tlf 56 35 65 00 | "Gode fadderordninger" | |
| | Fjell | Hordaland | Åpen skole bygger på at deltakere i prinsippet skal ta ansvar for egen læring kombinert med utadrettet informasjon og temaundervisning. Norskundervisningen er fordelt på 3 dager med mulighet for maksimum 27 timer per uke. Samarbeid mellom Straume opplæringssenter og Aetat Intro om norskopplæring 2 dager og praksis krever en større aktivitet av deltakeren. Mulighet for å benytte skolen i ulike åpningstider.
Mange av flyktningene er i midlertidig arbeid. Arbeidet i flyktningteamet har fungert godt. Det er et positivt samarbeid med Straume opplæringssenter i forbindelse med innføring av ny organisatorisk modell (Open skule). Erfaringene med introduksjonsprogram som prosjektkommune har gitt gode metoder å arbeide etter.
Opplæringssenteret praktiserer en ”åpen skole” med tilbud om fleksitid hvor skolen er åpen mellom kl: 09.00 og 18.00. Innenfor dette tidsrommet kan deltakerne komme i forhold til sin livssituasjon. Opplæringssenteret, en arbeidsplass uten grupper/klasser og åpne dører til alle rom. Skolen bygger på tanken om ansvar og stor frihet når det gjelder egen læring. Innført en undervisningsmodell basert på individuelle opplegg med lærebok, arbeidsbok, arbeidsperm med dagsplan og logg. Lærer fører lærerlogg og organisering av jevnlige tester. Informasjonstavle med blant annet presentasjon av tema innenfor samfunnskunnskap.
De som er i praksis/lønnstilskudd har tilbud om å bruke opplæringssenteret for å forbedre norsk kunnskaper. Samarbeid mellom lærer, programrådgiver og deltaker
| | | Flyktningetjenesten, tlf56 32 64 35 | Åpen skule | |
| | Sunndal | Møre og Romsdal | Etablering av språkpraksisplass:
Innvandrertjenesten har gått systematisk tilverks for å forankre etablering av språkpraksisen organisatorisk. Det er først avholdt møte med rådmann og etatssjefer, der innvandrertjenesten har gitt informasjon om
- hensikt med språkpraksis
- hva vil det kreve av faddere
- hvilken oppfølging tilbys av fadder, arbeidsplass og deltaker
Etatssjefene har deretter tatt opp temaet på sine avdelingsmøter. Enhetsledere har tatt det videre til sine personalmøter. På samtlige av disse møtene har innvandrertjenesten tilbudt seg å være tilstede for å orientere om språkpraksisplasstiltaket.
Etter at informasjonen er gitt på personalmøtet blir enkeltpersoner blant personalet forespurt om å være fadder.
De fleste språkpraksisplassene er per i dag i kommunalvirksomhet, men kommunen følger samme metode ved etablering i det private.
Kontraktsinngåelse mellom enhetsleder, fadder, deltaker og lærer:
Kontrakten inneholder bl.a. tidsfestet periode for språkpraksis, regler for oppmøte, hvilken oppfølging fadder/deltaker skal ha. Gjennomsnittlig varighet for språkpraksisperioden er ½ til 1 år. Dette tilpasses individuelt for den enkelte deltaker. Kontrakten inngås i møte mellom enhetsleder, fadder, deltaker og lærer.
Oppfølging under språkpraksisperioden:
Skolen har valgt å spesialisere noen av lærerne sine i et fagteam som har oppfølging på arbeidsplassen. Dette gjøres ved besøk 1 gang per uke, samt bruk av meldemappe for å sikre dialogen mellom fadder, deltaker og lærer. På skolen følges deltaker opp av de samme lærerne, oppfølginga skjer i grupper med andre deltakere som også er ute i språkpraksis. Oppfølginga er tett, men nødvendig for at ev. uoverensstemmelser klares opp i tidlig. Slik har kommunen unngått konflikter. Dersom det oppstår konflikter har programansvarlig, deltaker og fadder møte.
| Kommunen har rikelig tilgang på språkpraksisplasser, slik at individuell tilpasning er mulig i forhold til deltakere. Mange arbeidsplasser har kontaktet og stilt plasser til disposisjon. De som per i dag ikke blir brukt har sagt seg villig til å stå i ”plassbank” Arbeidsplasser har gitt svært positive tilbakemeldinger. Språkpraksis har også ført til en rekke positive ringvirkninger der deltakerne har fått utvidet nettverk og deltar på flere andre samfunnsarenaer. Deltakerne gir også informasjon til andre i samme etniske gruppe for å motivere til deltakelse i introduksjonsprogram, spesielt i situasjoner der familier er skeptiske til la barna gå i barnehage | Egen brosjyre er under utarbeidelse med tanke på å lette informasjonsarbeidet rundt etablering av språkpraksisplasser. Kommunen har brukt ekstern konsulent i utarbeiding av brosjyren | Flyktningtjenesten tlf 71 69 90 05 | | |
| | Namsos | Nord-Trøndelag | Kommunen har gjennomført kurs om foreldreveiledning én gang med 12 deltakere bestående av både enslige forsørgere og par. Foreldrene hadde barn i barnehage og/eller skole. Deltakerne hadde litt botid i Norge, og samtlige var engelsktalende; derfor ikke behov for tolk denne gangen. Kurset gikk over 6 uker, med møter 1 gang pr. uke over 2-3 timer på dagtid. Kursleder (helsesøster) gjennomførte individuelle oppfølgingssamtaler i etterkant av kurset. Målsetningen med kurset i forelderveiledning er å styrke foreldenes rolle ved oppfølging av barna i Norge, ved å gi en gjennomgang av forventninger til foreldre fra det offentlige Norge, samt motivere deltakerne i å ta i bruk erfaringer (referanser) fra hjemlandet i barneoppdragelsen. Kursledere var helsesøster, samt en medarbeider fra flyktningtjenesten. Temaene som ble gjennomgått på kurset var barns kommunikasjon, barns rettigheter (helse, tannpleie med mer), melk på skolen og matpakke, morsmålsundervisning, opplæring under svangerskapspermisjon, oppdragelse og reaksjonsformer, samt når barnet blir sykt med videre. | Kursets dialogform beskrives som svært vellykket. Kommunen har opplevd positiv tilbakemelding fra foreldre og skole/barnehage. Sistnevnte meddeler at kurset har igangsatt endringsprosesser både hos foreldre og barnehagepersonell/ lærere. | | Flyktningtjenesten, tlf. 74 21 76 30 | | |
| | Namsos | Nord-Trøndelag | Namsos kommune har igangsatt et eget helsetema som en del av samfunnsinformasjonen på bakgrunn av at de mener det er viktig med forebyggende helsearbeid for å avdekke sykdommer, hindre smitte og gi adekvat behandling så tidlig så mulig. I løpet av de første ukene etter bosetting gjennomfører kommunens helsetjeneste lovpålagte undersøkelser, i tillegg til å gi litt generell informasjon om helsetilbudet i kommunen. Som en del av samfunnsinformasjonen gjennomgår kommunen temaer som blant annet kosthold, fysisk aktivitet, medikamentbruk med omvisning på apotek, hygiene, hjelpeapparatet, ansvar for egen helse, samt psykiske reaksjoner. Sistnevnte del forsøker å generalisere, samt avdekke behov for henvisning til poliklinisk behandling og/eller tilbud om deltakelse i kommunens kurs om psykiske reaksjoner, se under. Informasjonen gis i mindre grupper. For deltakere med barn har kommunen lagt inn en egen bolk om det som er spesielt for barn (bl.a. barns reaksjoner på traumatiske opplevelser), samt ett hjemmebesøk. Informasjonen gis av helsesøster på helsestasjonen, i samarbeid med helsesøsteren som er ansatt på flyktningtjenesten. Kommunen benytter ekstern tolk til samfunnsundervisningen, med mindre flyktningtjenesten ikke kan benytte egne ressurser. Ved behov for ekstern tolk intensiveres informasjonen vanligvis over 2-3 sammenhengende dager.
Som en forlengelse av helsetemaet, herunder delen om psykiske reaksjoner, har kommunen utarbeidet et eget kurs. Målsetningen med kurset er å gi deltakerne noen å snakke med og fokusere på mestringsstrategier. Kommunen har dannet et team med ulik fagbakgrunn, herunder helsesøster, fysioterapeut, psykolog/psykiater, og ergoterapeut. Kurset omhandler avspenningsteknikker, veiledning i forhold til mestringstrategier og motivasjonskurs med tema som hvordan ta vare på egen helse/egenomsorg, avslappingsteknikker, video, musikk som redskap, hvordan leve med smerte osv.
| Gjennom å ha helsetema som en del av samfunnsinformasjonen så tidlig som mulig i programmet, har kommunen lagt forholdene til rette både for å kunne avdekke og forebygge sykdommer, samt at helsetemaet framstår som ”et lavterskeltilbud”. Videre har kommunen en god dialog med psykiatrisk poliklinikk. | Kommunen har utarbeidet en rapport | Flyktningtjenesten, tlf. 74 21 76 30 | Individuelt tilpasset introduksjonsprogram | |
| | Levanger | Nord-Trøndelag | Språkpraksis - Sjefsgården voksenopplæring:
En dags språkpraksis er obligatorisk for alle elevene ved Sjefsgården voksenopplæring, også de som ikke er deltakere i programmet.
Valg av språkpraksisplass blir gjort i samarbeid mellom deltaker og lærer, og med utgangspunkt i den individuelle planen. Før og under språkpraksis skal deltakerne gjennomføre oppgaver tilknyttet kurs i språkpraksis og arbeidsliv. Kursene er utarbeidet av skolen.
Arbeidslivskurset inneholder tekster og oppgaver som gir en teoretisk innføring i arbeidslivet:
· Regler og avtaler som angår lønn og personalsaker
· Arbeidslivskodene på en arbeidsplass
· Partene i arbeidslivet
Språkpraksiskurset har tekster og oppgaver som knytter språkpraksis og samfunnskunnskap til den daglige undervisninga på skolen:
· Arbeidstid
· Å søke jobb
· Forhold mellom arbeidstakere
· Punktlighet
· Partene i arbeidslivet
· Ferie
I tillegg til deltakerens versjon av tekster og oppgaver har læreren en egen versjon. Den inneholder:
· Metodiske tips
· Forslag til prøve
· Fasit til tekstoppgaver i Arbeidslivskurs
· Forslag til utgangspunkt for avtale og anbefalingsbrev
Alt er ordnet i et worddokument og samlet på CD. I undervisningen veksles det mellom å bruke skolens datautstyr eller en utskrift av utvalgte tekster og oppgaver. Kursene er utarbeidet slik at deltakerne og lærerne kan veksle mellom kursene og oppgavene og bruke lenker til Internett.
| Utviklingen av metodesamlinger og oppgavesett har satt språkpraksis inn i en struktur og sammenheng som faglig sett bidrar til å fremme:
· Deltakernes språkkunnskaper og kunnskap om norsk
næringsliv.
· Lærernes pedagogiske tilrettelegging av språkpraksis som
en metode i norskopplæringen
| · Arbeidslivskurs og språkpraksiskurs;
metodesamling/kurspakke for elever med språkpraksis-
oppgaver
· Lærerens hefte; metodesamling i arbeidslivskurs og
språkpraksiskurs for lærere
· Arbeidsliv; sluttrapport
| Levanger kommune, v/Sjefsgården voksenopplæringssenter, tlf: 74 08 29 44 | Likemannsarbeid, studieverksted og språkpraksis | |
| | Levanger | Nord-Trøndelag | Likemenn – deltaker hjelper deltaker - på Sjefsgården voksenopplæring:
Likemenn er erfarne deltakere som samarbeider med lærer og er medhjelper i undervisningen.
Likemannens oppgaver kan være;
· faglig veiviser
· guide i informasjonsprogrammet
· sosial veileder
Gjennom intervju og deltakersamtaler ved voksenopplæringen forespørres deltakere om de kunne tenke seg rolle som likemann. Det er mange forskjellige kriterier som kan bli lagt til grunn. Det kan være at vedkommende er dyktig i muntlig norsk, er flinke til å kommunisere eller har kunnskap om hvilke behov som den nyankomne kan ha, siden vedkommende har vært i samme situasjon selv.
De som blir valgt som likemenn blir kurset i ansvar og rollefordeling mellom lærer og likemenn og mellom likemenn og ordinære programdeltakere.
Fire ganger i skoleåret velges likemenn. En likemannsperiode varer vanligvis fra seks til ti uker. En likemann kan gjerne velges flere ganger. Etter endt periode som likemann utdeles en attest som beskriver hvilke oppgaver som har inngått i likemannsarbeidet. Likemenn blir ofte brukt som medhjelpere i studieverkstedet.
| · Skolen har utviklet en metode for likemannsarbeid med
anbefalinger om hvordan arbeidet kan gjennomføres faglig
og organisatorisk.
· Skolen får nyttiggjøre seg elevenes kompetanse på en bedre
måte.
Både likemenn og elever får opparbeidet selvtillit og
mulighet til å vise at de kan noe. Gjensidig læringsutbytte. | Likemannsarbeid; sluttrapport
| Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring tlf. 74 08 29 44 | Likemannsarbeid, studieverksted og språkpraksis | Språkpraksis |
| | Levanger | Nord-Trøndelag | I studieverkstedmodellen går man bort fra vanlig klasseromundervisning.
Studieverkstedet benyttes blant annet til:
· Ulike arbeidsoppgaver gitt av faglærer
· Selvstudium
· Språklaboratorium med lytte- og muntlige oppgaver
· Ulike kurs som dialektkurs, uttalekurs
· Samtalegrupper
· Samfunnsinformasjon
· Data
Dette er et utvalg av valgfag som deltakerne kan velge mellom, og de må velge minst tre kurs. Hvilke valgfag som tilbys kan variere. Det er avhengig av skolens ressurser og tilbakemeldinga som skolen får fra deltakerne. Gjennom å bruke klasseråd og elevråd kan deltakerne være med å forme og bestemme valgfagene som skal tilbys.
Deltakeren får større frihet til å ta ansvar for egen læring og sette sine egne mål ut i fra interesser og behov. De sosiale ferdighetene og samspillet elevene i mellom er viktig i læringsprosessen. Studieverkstedet er en god arena for likemannsarbeid.
Læreren blir en veileder med sterkere fokus på den enkelte. Deltakeren utarbeider en individuell timeplan for studieverkstedet i samarbeid med lærer.
Studieverkstedet organiseres med ca 6 timer hver uke.
| · Deltakelse i studieverkstedet bidrar dette til å styrke den
enkeltes sosiale ferdigheter som samarbeid og
kommunikasjon i ulike situasjoner.
· Øker trivsel og tilhørighet.
· Gir sosial og pedagogisk variasjon gjennom samarbeid på
tvers av gruppene.
· Gir flere muligheter for individuell veiledning, opplæring og
elevsamtaler.
| Studieverksted; sluttrapport. Tilgjengelig på Levanger kommunes nettsider
| Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring tlf. 74 08 29 44 | Likemannsarbeid, studieverksted og språkpraksis | |
| | Nordre Land kommune | Oppland | Se vedlagte idéhefte | | Idéheftet " Heldags- og helåstilbud for nyankomne innvandrere i Nordre Land" er utarbeidet av Voksenopplæringen og Flyktningtjenesten i Nordre Land kommune i 2004, revideres årlig.
Se vedlegg, nedenfor | Voksenopplæringen, tlf 61 11 62 10 | Idehefte, Intro.progr i Nordre Land kommune | |
| | Gloppen | Sogn og Fjordane | Gloppen Opplæringssenter har gjennom ”Jobbprosjektet” arbeidet systematisk inn mot næringsliv og arbeidsgivere i forhold til oppretting av bedriftskontakter, arbeidspraksis og fast arbeid for flyktninger. I denne sammenheng er norskopplæringa tidvis flyttet ut på arbeidsplassen og flere egenproduserte undervisningshefter har sett dagens lys. Heftene omhandler bransjer som; møbelindustri/barnehage/reinhold/omsorgstjeneste/butikk og assistent/tospråklig lærer.
Prosjektet har også videreutviklet en nynorskversjon av ulike skjemaer i forbindelse med introduksjonsloven, der layout og lesbarhet er forbedret i forhold til standardskjemaer som er i omløp.
Det er laget et metodisk multimediaopplegg fra Sandane barneskole hvor man gjennom lyd, bilder og video viser en hverdag fra 3. klasse samt hvordan reglement og oppførselsregler på en lettere måte kan forstås for utenlandske assistentlærere. Bildene og videoene danner basis for utarbeiding av to undervisningshefter for assistent/tospråklig arbeid.
En av deltakerne er realkompetansevurdert og senteret arbeider for tiden videre med denne problemstillingen.
| Det er opprettet kontaktnett med arbeidsgivere/foretak og det er utarbeidet nyttige undervisningshefter som også andre kommuner har latt seg inspirere av. Digitale bilder og bruk av video i metodikksammenheng har vist seg å være en suksess.
Kartleggingskjema, standardark og individuelle planer er oversatt til nynorsk.
Realkompetansevurderinga er videreført i et pågående prosjekt der også yrkesprøving er ei viktig tiltak.
| Undervisningshefter,
CD i grunnskolemetodikk,
kartleggingsskjema, nynorsk versjon
standardark, nynorsk versjon,
kan bestilles fra Gloppen Opplæringssenter
| Gloppen Opplæringssenter 6823 Sandane, tlf: 57 00 92 42 | | |
| | Vik | Sogn og Fjordane | Kommunen har bosatt både asylsøkere og overføringsflyktninger. Det er etablert et godt samarbeid med lokalbefolkning og frivillige organisasjoner.
Det er ansatt en midlertidig kontaktperson som skal ivareta kontakten mellom skole og hjem, 10 t. per uke, og som skal gi informasjon mellom skole/hjem, organisere aktiviteter mm.
Miljøarbeidere er satt inn i familier slik at foreldre skal kunne tilbys et heldagsprogram. I familier med store omsorgsoppgaver er det satt inn ekstra ressurser i hjemmet i form av leksehjelp og praktisk hjelp.
| · Aktivisering av foreldregruppe, spesielt mødrene. Mange
småbarnsfamilier ønsker å beholde kontantstøtten, dette tas
det hensyn til ved sammensetning av grupper på VO.
· Språkpraksisplasser, kurstider/treningstider samordnes.
· Bedret gjensidig informasjon bl.a mellom skole og hjem
· Aktive frivillige organisasjoner; bla annet kirken, idrettslag,
bondekvinnelaget, bridgeklubb er på banen med tilbud om
ulike aktiviteter hvor en del implementeres i heldags-
programmet.
| | Flyktningekontoret, tlf 57 69 82 62 | "Familieprosjekt" 2003 | "Familieprosjekt" 2004 |
| | Oppdal kommune | Sør-Trøndelag | Programrådgiver kartlegger i samarbeid med voksenopplæringen hvilke deltakere som flyktningguide kan være et aktuelt tilbud for. Etter denne kartleggingen henvender programrådgiver seg til organisasjoner/
miljøer/enkeltpersoner for rekruttering av guider. Poenget med dette er for det første å finne guider som har sammenfallende interesser med deltakerne, da målsetningen er at flyktningguiden skal være en døråpner til et miljø vedkommende programdeltaker har interesse av å bevege seg i. Videre har programrådgiver erfaring med at det er få personer som henvender seg etter f.eks. annonsering. Imidlertid benyttes også annonser i avis og lokalradio som et supplement til "telefonrundene". Og sammen med annonsen sendes alltid ut en pressemelding hvor avisen bes om å skrive en omtale. I 3 av 4 tilfeller har det lykkes i å få avisen til å lage en artikkel om vellykkede koblinger. Slike artikler er til stor hjelp ved senere henvendelser pr. telefon.
Guidene blir kurset i ulike tema, herunder om flyktningguideprosjektets idégrunnlag, norsk og internasjonal flyktningpolitikk, flyktningbakgrunn og problemstillinger innenfor grensesetting og frivillighet.
Hver tredje måned gjennomfører programrådgiver oppfølgingssamtaler med guide og flyktning separat, samt at det arrangeres felles informasjonsmøter for både guider og flyktninger.
Tiltaket benyttes både som en del av, og som et tillegg til introduksjonsprogram.
| Ved å ta utgangspunkt i miljø/interesser for å kople flyktning og guide, ser programrådgiver ringvirkninger for den enkelte deltaker i form av et større nettverk og språklig fremgang. | Kommunen har utarbeidet en prosjektplan, plakat, annonse med pressemelding, avtale mellom guide og flyktning, kursplan for guidene, diverse innbydelser, brev mm. | Helse- og familieavdelingen, tlf. 72 40 10 00 | | |
| | Trondheim kommune | Sør-Trøndelag | Kvalifiseringssenteret INN starter arbeidet med kartlegging og individuell plan 1 - 2 måneder etter bosetting.
Etter en grundig kartlegging av bakgrunn og samtaler om fremtidige mål, begynner arbeidet med å konkretisere hovedmålet samt hvilke tiltak som må til for å nå målet. Hovedmålet er et mål som går ut over programtida og skal inneholde konkrete arbeidsmål og/ eller hvilken spesifikk utdanning som er nødvendig for å nå målet.
Planen utarbeides i løpet av to til tre eller flere samtaler.
Hovedmålet er klart før start i introduksjonsprogrammet.
For å komme fram til mål og delmål er fokuset under samtalene:
Hva ønsker du?
Hvorfor ønsker du det?
Hvordan kan dette gjøres?
Det er deltakeren som eier planen. Dette er et viktig prinsipp og for å sikre at deltakere får et eierforhold jobbes det på følgende måte:
- Deltakeren oppbevarer originalen av planen
- Hver samtale tar utgangspunkt i planen og danner rammen rundt samtalen
- Programrådgiver veileder deltakeren, gir informasjon og kartlegger muligheter sammen med deltakeren slik at deltakeren kan ta valg om egen fremtid.
Informasjon og opplevelse av muligheter sikrer at deltakeren har motivasjon og kunnskap for å kunne foreta sine valg.
Samtalene gjennomføres hver andre eller tredje uke de første månedene etter oppstart i programmet. Deretter ca. annenhver måned.
Under norskopplæringen gjennomfører deltaker, programrådgiver og lærer halvårlige trekantsamtaler med utgangspunkt i planen. | - Deltakeren har et klart mål å jobbe fram mot.
- Deltakerne har et eierforhold til egen plan.
- Ord og begreper som benyttes i arbeidet kan endres dersom
andre uttrykk gjør arbeidet mer tilgjengelig for deltakerne.
Dette har bl.a. ført til at planen omtales som programplan der hva, hvorfor, hvordan og når benyttes framfor hovedmål, delmål m.m. | 1) Introduksjonskurs for deltakerne. Innhold:
- Hensikten med og innhold i introduksjonsordningen.
- Et kontaktpunkt, programrådgivers rolle og oppgaver.
- Introduksjonsstønaden og økonomi generelt
2) CV
3) Programplan
4) Programbevis | Kvalifiseringssenteret INN, tlf 72 54 17 50. http://www.trondheim.kommune.no/kvalisent/ | eks-individuell plan-Tr-heim | |
| | Kristiansand | Vest-Agder | Kristiansand Voksenopplæringssenter (KVO) har utviklet et tilbud (Basen) for elever/deltakere i introduksjonsprogrammet som av somatiske og/eller psykiske årsaker har dårlig norskprogresjon, konsentrasjonsvansker eller av andre årsaker ikke klarer å følge vanlig klasseromsundervisning. Basen har egne lokaler som er spesielt tilrettelagt for fleksible, individuelle undervisningsløsninger (kjøkkenkrok, musikk, datarom), og det legges vekt på å skape trygghet, avslappet atmosfære og muligheter for avspenning. To spesialutdannede lærere har ansvar for undervisningen. Lærerne har et tett samarbeid med psykiatrisk sykepleier, rådgiver ved KVO, Flyktningtjenesten og Familieklinikken. I undervisningen vektlegges individuell tilpasning og tett oppfølging. Mestringsaspektet står i sentrum, hver enkelt elev blir sett som et helt menneske. Hver elev samarbeider med lærer om å utarbeide sin egen ukeplan (timeplan med fastsatt fremmøtetid, planlagte emner med mer). Basen er åpen fra kl. 09.00-12.30 og har kapasitet til ni elever. | · Økt fremmøte og bedre språkprogresjon for deltakerne.
· Daglig aktivitet, struktur og interesse for egen fremtid har
også positive ringvirkninger for elevenes pårørende.
· Lærerne har gjennom teamarbeid (ukentlige møter mellom
lærerne, rådgiver og psykiatrisk sykepleier) utviklet et
velfungerende system for debriefing, diskusjon av
fagaktuelle emner, enkeltelevers fremdrift og kollegabasert
veiledning.
| | Kristiansand Voksenopplæringssenter, tlf 38 12 35 80 | | |
| | Kristiansand | Vest-Agder | Deltakere i introduksjonsordningen som stagnerer, har dårlig språkprogresjon og/eller læringsblokkering tas ut av klasseromsundervisningen og koples til arbeidsplasser som er relevante for deres erfaringer og yrkesbakgrunn. Programrådgiver, aetat og norsklærer samarbeider om å finne best mulig arbeidsplass for den enkelte. Norsklærer ambulerer til arbeidsplassene og underviser deltakerne på stedet, med utgangspunkt i spesielt utarbeidede kartleggingsskjema. Deltakerne (10-15 personer) får individuell oppfølging og spesialtilpasset norskundervisning.
Ambulerende lærer har også viktige oppgaver overfor arbeidsplassene/bedriftene, ikke bare i forhold å identifisere og løse eventuelle språkproblemer, men også når det gjelder problemstillinger og eventuelle misforståelser av mer generell integreringsmessig art. Ambulerende lærer fungerer tidvis som en slags kulturoversetter, som et viktig bindeledd mellom deltakeren og kollegaene på arbeidsplassen. | · Kommunen har fått til skreddersøm – individuelt tilpasset norskopplæring - for en gruppe deltakere som står i fare for å falle ut av programmet
· Deltakerne har fått bedre språkprogresjon og motivasjon til å fullføre programmet
· Metoden hindrer slitasje på arbeidsplasser; bedriftene får oppfølging og støtte til å identifisere og løse eventuelle problemer i forbindelse med å ta inn deltakere på praksisplass
· Ambulerende lærer har utarbeidet tre nyttige kartleggings-/progresjonsskjema for henholdsvis fagnorsk, generell språkforståelse, og ”pauseprat”, som brukes som utgangspunkt både for det individuelle undervisningsopplegget og for oppfølging av bedriftene.
· Kommunen har fått et bedre grep om hva som skal til for å få en kvalitetsheving i kvalifiseringsarbeidet (helhetstenking i norskundervisningen, bedre utnytting av klasseromsundervisning, koordinering av tjenester/etater, fadderordning på arbeidsplassene) | Kartleggingsskjema – samtale med deltaker og bedrift, observasjon, konklusjon og tiltak | Kristiansand Voksenopplæringssenter, tlf 38 05 68 50 | ”Ambulerende lærer med bedriftsveiledning” | Kartleggingsskjema-Kristiansand- Ambulerende lærer |
| | Kristiansand | Vest-Agder | Aetat Skala er etablert i landets 12 største kommuner som et ledd i den nasjonale fattigdomsmeldingen. Innvandrere (herunder deltakere i introduksjonsprogram) er en av 4 målgrupper for Skala-prosjektet. Skala i Kristiansand har øremerket en stilling som arbeider med deltakere (ca 30 personer) i introduksjonsprogram, og samarbeider tett med Flyktningtjenesten i Kristiansand kommune om individuell oppfølging og individuelle handlingsplaner for den enkelte deltaker. Skala arrangerer yrkesrettede kurs som har en lav terskel for å ta inn deltakere i introduksjonsprogram. Kursene spenner over et vidt spekter (for eksempel salg/service, lager/logistikk, barnehageassistent, sertifikat klasse C,D,E, jobbsøkerkurs, LØFT-kurs). Alle kursene tilrettelegges spesielt, med avpasset tempo og tilpasset progresjon. Skala har kontorfellesskap med aetat Intro, og dermed gode vilkår for kompetanseoverføring. | · Etablering av et individuelt tilpasset tilbud som fanger opp
deltakere som ellers ville stått i fare for å falle ut av introduksjonsordningen.
· Målrettet tiltakskjeding og markedstilpassede kurs som får deltakere i introduksjonsprogram raskere ut i ordinære jobber.
· Et velfungerende samarbeid mellom Flyktningtjeneste og aetat om individuell tilpasning for den enkelte deltaler i introduksjonsprogrammet.
| | Aetat Skala/Aetat Intro, tlf 38 12 48 30 eller Kristiansand Flyktningtjeneste v/programrådgiver, tlf 38 07 54 59 | | |
| | Larvik | Vestfold | Hovedmålet med prosjektet er å gjøre nyankomne flyktninger med høy udokumentert utdannelse fra hjemlandet konkurransedyktige i arbeidsmarkedet ved å tilby dem kompetanseplasser i Larvik kommune. Et eksempel på dette er en jurist med mange års praksis fra hjemlandet som etter å ha deltatt i prosjektet i dag, har lønnet arbeid ved servicesenteret i Larvik kommune. Prosjektet er en integrert del av introduksjonssenterets tiltak for flyktninger i Larvik kommune. Som et ledd i utarbeidelsen av en individuell kompetanseplan (IP) skal den enkelte tilbys en praksis som gir deltakeren praktisk erfaring fra kommunal virksomhet kombinert med oppbygging av formalkompetanse. Prosjektet utvikler i samarbeid med de ulike resultatenhetene i Larvik kommune individuelt tilrettelagte kompetansegivende praksisplasser med skreddersydde opplæringsløp. Det er også utviklet et sett metoder som synes å være nøkkelfaktorer for å lykkes i etablering og kontinuitet i kompetanseplasser, eksempelvis timeplan, kontrakt og faste utviklingsmøter, samt individuell veileder på praksisplassen. | Prosjektet kan vise til gode resultater etter snart to års prosjektvirksomhet (2003 og 2004). Av 28 deltakere som har vært innom prosjektet, har 26 fått et videre tilbud etter endt prosjektperiode. Prosjektet har blitt et eget tiltak for målgruppen innenfor Aetat sitt system, og metoden som har blitt utviklet gjennom prosjektet, skal fra 2005 implementeres i kommunens ordinære drift. Prosjektet har bidratt til økt samhandel mellom de ulike utdannings- og avklaringsinstitusjonene i kommunen og fylket, og bidratt til å utvikle en felles forståelse av de utfordringer som eksisterer i forhold til målgruppa samt kunnskapsutveksling, engasjement og godt samarbeid. Prosjektet har bidratt i forhold til å styrke en intern kultur tuftet på tverrkulturell forståelse i tråd med Hordalandmodellen. | | Flyktningteamet, Larvik kommune tlf: 33 17 10 00 | "Kompass - Kompetansebyggende praksis for nyankomne flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet" | |
 | | Larvik | Vestfold | Opplæring av ansatte i programrådgivers rolle gjennom et 15 poengs studie på arbeidsplassen, 3 timer pr. uke over 1 år. Dette gjøres i samarbeid med Høgskolen i Vestfold og Motiva vekst. Opplæringen startet høsten 03 og er ment for å forme og utvikle innholdet i programrådgivers rolle for ansatte i Larvik. Læringsmål i studiet er blant annet:
· Få kunnskap og erfaring i veiledning og ulike
kommunikasjonsmetoder
· Å kunne utarbeide individuelle planer med bakgrunn i
ressurskartlegging, mål og tiltak
· Få kunnskap og ferdigheter i løsningsfokusert tilnæring
· Få kunnskap og erfaring i ulike motivasjonsfaktorer/
prosesser
· Kunne bygge og koordinere tverrfaglige team
· Få kunnskap og erfaring i brukermedvirkning
Se forøvrig på studieplanen for studiet. | Gjennom opplæringen har en sikret brukers medvirkning i utarbeiding av individuell plan i større grad en tidligere. | Studieplan for motivasjonsprosesser og veiledning, utarbeidet av Høgskolen i Vestfold | Flyktningteamet, Larvik kommune tlf. 33 17 10 00 | Kontaktpersonens rolle – opplæring i motivasjonsprosesser og veiledning | |